Østre, Vestre og Søndre Hosle
Hosle har adresse Griniveien 400−406.
Navnet har tidligere vært skrevet Hasla, Hasle og Horsle. Trolig kommer navnet av treslaget hassel eller elvenavnet Hasla (tidligere navn på Øverlandselven). Se også Om gårdsnavn
Gården hørte rundt 1400 til Laurentiuskirken i Oslo. Etter reformasjonen på 1500-tallet har det vært flere private eiere.
Hosle var en av sentrumsgårdene i Østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde en dragon med hest. En dragon var en ryttersoldat som skulle stå klar hvis det ble krig.
Gården ble i 1726 delt i Vestre og Østre Hosle.
Den gamle kirkeveien fra Sørkedalen og Fossum gikk mellom Lønnås og Toppås, videre forbi det som nå er Hosle Senter og Hosle skole, gjennom Hoslegårdene, og til slutt langs Hoslegata, opprinnelig Hoslegutua, frem til Haslum kirke. En bevaringsverdig del av veien forsvant med utparselleringen av Hoslemarka og byggingen av Lønnås bo- og behandlingssenter.
Sauejordet er et av mange områder under Hosle. Tidligere navn på dette området var Rønningen (rydningen), Myrene og Langsmed. Bruken av Sauejordet viser at dyrebeiting og allmenn ferdsel kan gå godt sammen. På området ligger mange rydningsrøyser, gravrøyser og kalkbrudd.
Vestre Hosle og Søndre Hosle
Adressen til våningshuset på Vestre Hosle er Griniveien 402. (Gårdsnr. 21, Bruksnr. 5)
Vestre Hosle ble igjen delt i 1830 i Søndre Hosle og en del, som fortsatt heter Vestre Hosle.
Adressen til våningshuset på Søndre Hosle er er Griniveien 40. (Gårdsnr. 21, Bruksnr. 1)
På Søndre Hosle ble det omkring 1900 bygget nye hus vest for den gamle bebyggelsen. Søndre Hosle ligger ikke syd for, men vest for, Østre- og Vestre Hosle.
Hans Opsahl overtok Vestre Hosle i 1926 og Helge Opsahl overtok Søndre Hosle i 1930. Begge gårdene har senere vært i disse familienes eie. De to Opsahl-familiene er ikke i familie med hverandre.
I 1826 ble Vestre Hosle matrikulert (registrert) med 400 dekar (mål) innmark, 4 hester, 20 storfe og 20 sauer.
Søndre Hosle ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 411 dekar dyrket jord og 80 dekar skog, 46 frukttrær, 27 bærbusker, 6 hester, 72 storfe, 180 høns, 20 griser, 6 gjess og en mengde redskaper.
Østre Hosle
Adressen til våningshuset er Griniveien 404. (Gårdsnr. 21, Bruksnr. 12)
Denne gården hadde etter delingen i 1726 mange eiere. Etter 1945 ble det meste av jordveien solgt stykkevis til Bærum kommune, et mindre område ved husene er beholdt. Det meste av Østre Hosle, Hoslemarka, ble fra tidlig på 1960-tallet utparsellert blant annet til boliger, skoler og Hosle senter.
Noen av husene på Østre Hosle er fra 1700-tallet. Se kart ovenfor.
I 1826 ble Østre Hosle oppført med 260 dekar, 3 hester, 12 storfe og 12 sauer.
Tallene var i 1939 231 dekar dyrket jord og 284 dekar skog, 56 frukttrær og 13 bærbusker,
8 hester, 18 storfe, 50 høns og 23 sølvrever.
Plasser og bruk under Hoslegårdene
Under Hoslegårdene hørte følgende plasser og bruk, regnet sørfra og nordover. De fleste plassene er frasolgt.
Furu
Se egen omtale
Ommen
Se egen omtale
Haslumhøyden
Se egen omtale
Skottebråten
Se egen omtale
Petersborg
Se egen omtale
Gran.
Se egen omtale
Hosletoppen
Se egen omtale
Bekken/Bekkeløkka
Se egen omtale
Bråten
Se egen omtale
Nordli
Se egen omtale
Toppås
Se egen omtale
Lønnås
Se egen omtale
Fredheim
Se egen omtale
Johnsstykket
Se egen omtale
Kalkovnen til Vestre Hosle lå ved plassen Ommen.
Stall Hosle
Stall Hosle er et rideanlegg som hører til Søndre Hosle.
Stallen har i dag rundt 50 hester med eiere i alle aldre og med forskjellige hesteinteresser. Her er det et bredt miljø med konkurranseryttere i sprangridning og dressur, så vel som turryttere. Det er flotte turmuligheter med ridestinett og nærhet til marka.
For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON".
Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum
Kilder:
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Bærum kommune. Månedens kulturminne
Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)
